Ny forskning viser at klimaendringene påvirker økosystemene så mye at det kan få store konsekvenser også for arter vi fisker og jakter på i Norge.
– Vår forskning kan gi råd til forvalterne slik av høstingen av naturens ressurser blir mer bærekraftig i et nytt klima, sier professor og prosjektleder Nils Chr. Stenseth ved UiO.
Ryper, rein og hjortevilt
Forskningsprosjektet SUSTAIN har sett på jaktbare arter i ulike økosystemer. Og forskerne er tydelige på at vi ikke nødvendigvis kan fortsette å forsyne oss av naturen på samme måte som tidligere.
– Resultatene fra prosjektet kan brukes av forvaltningen slik at vi i fremtiden kan høste av artene på en mer bærekraftig måte, sier Stenseth. Prosjektet ble utviklet sammen med næringer, forvaltning og frivillige organisasjoner som Finnmarkseiendommen, Norsk Ornitologisk Forening og Norges Jeger- og Fiskerforbund som eksempler.
Dermed skal resultatene også enkelt kunne tas i bruk av de som setter føringer for fangst i Norge. Resultatene vil også bli presentert for Miljødirektoratet senere i år.
Svalbard endres
Svalbard var et av områdene som ble grundig undersøkt i prosjektet.
– Dette er det området der klimaendringene skjer raskest, forklarer Luis Cadahía-Lorenzo, forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) og faglig koordinator for SUSTAIN.
Økosystemet på Svalbard har allerede temperaturer som er langt over det som har vært normalt. I tillegg er det høy-arktiske økosystemet på Svalbardtundraen enkelt og oversiktlig, og datagrunnlaget for de artene som det høstes av er omfattende. Dermed kan forskerne lettere se sammenhenger og konsekvenser av klima og høsting på artene.
– På Svalbard er det i dag praktisert «fritt dyr» som en del av jaktkvotene på svalbardrein. Det betyr at du kan velge om du vil skyte bukk, simle, åring eller kalv. Våre forskningsresultater viser at det kan gi en overbeskatning av bukker. Og regnfulle vintre blir det stadig flere av. Effekten vi ser av klimaendringene kan altså gi konsekvenser for hvordan vi skal høste i fremtiden, sier Stenseth.
Enn så lenge ser det dog ut som at svalbardreinen takler klimaendringene godt.
Svalbardrypene ser også ut til å tåle klimaendringene. Bestandene av rype har økt i takt med de milde vintrene på Svalbard. Lirypebestanden i Finnmark på sin side, ser ut til å bli negativt påvirket av klimaendringene.
Har sett på mange arter
I fem år har forskerne sett på syv ulike høstingssystemer samtidig. De har forsøkt å stille de samme spørsmålene i de ulike systemene. De har studert følgende arter som fiskes eller jaktes på: tamrein i fjelløkosystem; rein, fjellrype og fjellrev på Svalbard; lirype i Finnmark; rødrevbestander i nordområdene; elg og småvilt i boreal skog; og fiskebestander i Mjøsa og Barentshavet.
– Målet med prosjektet har vært å forstå sammenhengene mellom klimaendringer og høsting. Vi har satt de to faktorene sammen for å få et bilde av hvordan de påvirker økosystemene og dyrene, sier Stenseth.
Han forteller at mye av forskningen som har blitt gjort i prosjektet, bygger på kunnskap og data som allerede finnes ved UiO, UiT og NTNU og samarbeidspartnere som Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og NINA. Stenseth har ledet prosjektet sammen med Bernt-Erik Sæther ved NTNU og Rolf Anker Ims ved UiT.
– Det at vi har samlet økologer fra alle disse miljøene har vært svært verdifullt. I tillegg vil jeg si at det har vært avgjørende at vi har hatt god faglig koordinering ved en egen prosjekt-koordinator, sier Stenseth.
Luis Cadahía-Lorenzo understreker at brukerne av den forskningen de har utført i prosjektet, har vært involvert hele veien.
– Forskerne bestemte tema og hvilke kunnskapsbehov vi har innenfor klimavariasjoner og høsting, mens brukerne har vært med fra dag én for å spisse og videreutvikle spørsmål.
Dataene som er samlet inn, bygger også på lange tidsserier – historiske data som strekker seg langt tilbake i tid og som finnes for noen av artene våre.
– Tilgangen til disse tidsseriene er svært viktig. Da har vi som forskere basisinformasjon å bygge på. For eksempel hadde vi også på 1920–1930-tallet en oppvarming ute i Atlanteren, som hverken var så stor som den vi har nå eller like omfattende geografisk sett. Likevel er det verdifullt at vi sitter på data om arter også fra denne perioden, sier Stenseth.
Historiske data er viktig
De fleste av analysene i prosjektet har skjedd ved hjelp av statistiske analyser anvendt på data fra ulike tidsserier. Men det har også blitt gjennomført forsøk med helt abstrakte teoretiske modeller for å se hva som kan skje dersom vi får ulike endringer påført av klima eller høsting.
– Noen av studiene i prosjektet viser at klima kan synkronisere hva som skjer med økosystemer som ligger langt unna hverandre, forteller Cadahía-Lorenzo.
– Torsken i Barentshavet blir påvirket av vær og vind i Barentshavet, men en del av året også av hva som skjer i Lofoten, for eksempel, legger Stenseth til.
Noe av det som har gjort prosjektet ekstra spennende for Cadahía-Lorenzos del er det at alle arter i en næringskjede har en struktur i seg selv. De teoretiske modellene som skal forklare hva som skjer med en art, må ta høyde for at populasjonene har en demografisk struktur – de består for eksempel av både unge dyr og voksne dyr, hunndyr og hanndyr.
– Disse strukturene innenfor hver art må bygges inn i modellene når vi leter etter påvirkningen fra klima og høsting, sier Cadahía-Lorenzo.
Mjøsa ble også studert
Ørreten i Mjøsa ble studert nøye under prosjektet. Lange tidsserier av bestanden der er gjort tilgjengelig, og forskere har sett på effektene av bygging og drift av kraftverk og dammer.
Det har gitt viktig kunnskapsgrunnlag for vurderingen av fremtidige planer for området.
– Resultatene fra det omfattende prosjektet vil bli tilgjengelige i et vitenskapelig hefte av tidsskriftet Climate Research som er under ferdigstilling. Målet er at forskningen fra SUSTAIN skal tas i bruk av forvalterne, og vi ser at det allerede skjer, avslutter Stenseth.
