Image
""

Hvem skal ut? Alle er pattedyr, og ingen av dem er egentlig grønne. Foto: Charles J. Sharp, Ikiwaner, Ian D. Keating og Pethan/Wikimedia Commons

Hvorfor finnes det ikke grønne pattedyr?

Dovendyret er det eneste unntaket, men de har jukset. Grønnfargen skyldes nemlig alger den har boende i pelsen sin.

Grønn er naturens egen farge. Også språkhistorisk er ordet «grønt» knyttet til det å spire og vokse, til ting som gror, ifølge Store norske leksikon.

Da er det lett å tenke seg at grønn er den ideelle fargen for dyr som vil gjemme seg. Enten det er for å skjule seg for jaktende rovdyr eller, hvis man selv er et rovdyr, for å kunne snike seg nærmere et mulig bytte.

– Ja, det er det man skulle tro, sa biolog Katharina Vestre da radioprogrammet Abels tårn tok opp spørsmålet.

Men slik er det altså ikke.

Pattedyr lager ikke klorofyll

– Vi pattedyr har ikke grønne pigmenter. Vi har et pigment som er litt mørkt og et som er litt rødlig. Disse kan vi mikse og få rødt, gult, brunt og svart, men ikke grønn, sa Vestre, som er stipendiat ved Institutt for biovitenskap.

Pigmenter er fargestoffer vi har i huden eller i håret. Grønnfargen i planteriket skyldes pigmentet klorofyll. I dyreriket er det dårlig med klorofyll.

– Fargene som er tilgjengelig for de fleste pattedyr, befinner seg innenfor det samme spekteret av hårfarger som vi mennesker har.

Cellebiolog Katharina Vestre. Foto: Hildur Augustsdottir/Aschehoug

Men det er noen som kan gjøre noen triks. For eksempel det ganske grønne dovendyret.

– Det er fordi det bor alger i pelsen til dovendyret, og alger kan lage klorofyll som jo er grønt, forklarte Vestre.

– Dovendyret har et lite økosystem i pelsen hvor det faktisk bor sommerfugler som spiser, lever og dør der. Sommerfuglene gir mat til algene, og algene gir grønnfarge til dovendyret pluss næringsstoffer som den kan slikke i seg.

Grønne frosker er egentlig ikke grønne

Kjemiker Carl Henrik Gørbitz synes også det er fascinerende med farger. Farger oppstår nemlig på mange forskjellige måter.

– Man tenker liksom at farger, det er noe man bare har. Men farger kan både oppstå fordi lys reflekteres av en overflate og fordi det er molekyler i overflaten som absorberer forskjellig stråling, sa Gørbitz i Abels tårn-sendingen.

Det finnes jo massevis av dyr som er grønne; frosker, slanger og andre reptiler, fugler som papegøyer og grønnspurv, bare for å nevne noen. Men, merkelig nok, det finnes ikke noe grønt i grønne frosker.

– De har forskjellige celler. De har noen celler som inneholder krystaller som absorberer og sender ut blått lys, og så har de en annen celletype som inneholder et gult pigment. Det vi ser, er egentlig en blanding av blått og gult, sa Gørbitz, som er direktør ved UiO:Livsvitenskap.

Kjemiker Carl Henrik Gørbitz. Foto: UiO

Fraværet av klorofyll andre steder enn i planteriket har sin naturlige forklaring.

– Klorofyll er et avansert molekyl. Hvis man ser på strukturformelen, skjønner man at det ikke er noe man lager i utide. Det er veldig spesialisert, sa Gørbitz.

Det betyr at nytten må være veldig stor for at et dyr skal ta seg råd til å bruke all den energien det koster å lage et slikt molekyl.

Kanskje det likevel ikke er så lurt å være helt grønn

Og kanskje ikke nytten er så veldig stor? Siden det ikke finnes grønne pattedyr i det hele tatt, må vi kanskje revurdere den intuitive tanken om at det lønner seg å være grønn. Kanskje det ikke er så veldig nyttig likevel.

– De fleste dyrene som jakter på pattedyr, de er fargeblinde. Så da er det kanskje ikke så veldig viktig om du er grønn eller brun, sa Katharina Vestre.

Miljøet de ferdes i er vel egentlig ikke så grønt som vi først ser for oss.

– Nede på bakken er det veldig mye som er brunt. Selv om du bor i en grønn skog, så er det som ligger på bakken ofte brunt og dødt. For en mus er det for eksempel mye lurere å være brun enn grønn, forklarte Vestre.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

Blåmeisen er heller ikke blå

Carl Henrik Gørbitz synes også det er gøy at den knallblå hetten til en blåmeis heller ikke inneholder spor av blått.

– Det er bare et rent refleksjonsfenomen som gjør at det blå lyset reflekteres mot øynene våre. Hvis vi undersøker cellene, finnes det ikke noe blått der.

Det samme gjelder det grønne nedover halsen til stokkandhannen når den bader seg i sollyset.

– Den har en ganske grønn hals. Men hvis du ser nøye på den i sollyset, når den vrir hodet sitt, vil du se at det som er grønt i ett øyeblikk, skifter til å være svart i neste øyeblikk. Det viser veldig tydelig at dette ikke har noe med grønn farge å gjøre. Det er bare et refleksjonsfenomen alt sammen, sa Gørbitz.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt