Image
""

– Allerede da jeg var fem–seks år, begynte jeg å sette nellik i appelsiner, sier Kristina Bjureke. Foto: Eivind Torgersen/UiO

En typisk norsk jul er krydret med planter fra hele verden

En botanikers jul er ikke helt som andre juler. Kristina Bjureke forteller om sine julefavoritter.

– Julen er en eneste stor botanisk fest, sier universitetslektor Kristina Bjureke.

Hvert år inviterer hun til botanisk førjulsomvisning på Naturhistorisk museum i Oslo. Inne i veksthuset vokser flere av plantene og krydderne som for mange av oss hører julen til.

Under tempererte forhold innendørs holder museet liv i mange av dem. I den ville norske naturen er det ikke mange av dem som trives.

– Juleluktene og julesmakene er et internasjonalt potpurri, sier Bjureke.

Julegran har vi mye av. Karve, hasselnøtter og einebær også. Mistelteinen har vært her siden isen trakk seg tilbake etter siste istid, og på Vestlandet finner vi kristtorn.

Flere av Bjurekes egne julefavoritter har reist langt før de ble en del av våre juletradisjoner.

Nelliken må plukkes tidlig om morgenen

Appelsiner med 24 nellikspiker er en billig og enkel form for julekalender.

– Allerede da jeg var fem–seks år, begynte jeg å sette nellik i appelsiner. Senere har jeg gjort det med egne barn. Den lukten synes jeg er så god. Jeg har så mange år med gode minner om appelsin med nellikspiker, sier Bjureke til Titan.uio.no.

Spikerne kommer fra kryddernelliktreet (Syzygium aromatica), som opprinnelig stammer fra de indonesiske øyene Tidore og Ternate. De har ingenting med den norske engnelliken å gjøre.

– Spikerne er egentlig knoppene på blomstene på nelliktreet. De må plukkes tidlig om morgenen, før de sprer ut kronbladene. Hvis de har spredd ut kronbladene før de plukkes, blir de ikke like fine, sier Bjureke.

Knoppene tørkes i solen før de etter hvert finner veien til appelsinkalenderen. Nellik brukes også i gløgg og som krydder i blant annet pølser, juleskinke og sylte.

Kaneltreet skrelles hvert tiende år

Sverige, Bjurekes fødeland, var først ute med å feire kanelbollens dag 4. oktober. Etter hvert har norsk handelsstand tatt opp tråden. Denne oktoberfesten gjør ikke kanelen til et mindre viktig julekrydder.

– Jeg elsker kanel. Både lukten, smaken og utseendet gjør den til en av de absolutt viktigste.

""
Kristina Bjureke kjenner på barken på kaneltreet i Botanisk hage i Oslo. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Når vi bruker kanel, enten det er i bakverk eller på julegrøten, er det barken fra kaneltreet (Cinnamomum zeylanicum) vi spiser. Den kommer gjerne fra Sri Lanka.

– Barken skrelles av med cirka ti års intervaller. På Sri Lanka er kanelskreller en yrkestittel som går i arv fra far til sønn. Faren har investert mye i kaneltrærne og må gi avkastning for neste generasjon, forteller Bjureke.

Karve for å fordøye julematen

Den stort sett kortreiste karven (Carum carvi) kommer også med blant julefavorittene.

– Vi har kjempefin karve i Norge, men jeg ser at noen butikker importerer den fra Frankrike, sier Bjureke.

– Tidligere har det vært en eksportvare. Karve var et byttemiddel under vikingtiden.

Bjureke har også nostalgiske grunner til å like karve. Faren hennes lagde nemlig snaps med karve og akevitt til jul. Den fikk han ha for seg selv.

– Det med karve er nok en annen generasjon, sier hun.

Men karven lever godt i julematen. Surkål er helt utenkelig uten. Frøene brukes også til sild og i brødbakst, ost og kjøttprodukter.

– Karve har en fordøyelseshjelpende effekt. Det er nok en gammel tradisjon å bruke karve for å kunne fordøye julematen bedre, sier Bjureke.

Fakta

Botaniske julemyter

Rød amaryllis er ikke en amaryllis. Den tilhører Hippeastrum-slekten, ikke Amaryllis-slekten. Kalles også ridderstjerne.

Det som selges som paranøtter, er egentlig paranøttfrø. Nøtta er mye større og inneholder mange slike frø.

De røde bladene på julestjerna er ikke selve blomsten. Blomsten med sine kronblader ligger unnselig gjemt bak de store røde bladene.

Jul på halv pris etter nyttår

I tiden før jul er hun veldig prinsippfast på luciadagen. Da bare må det være safran i lussekattene. Ingen gurkemeie der i gården. Det har ingenting å si at safran regnes som det dyreste krydderet i verden.

– Det gjelder å spandere noen ekstra kroner for å få safranen. Den har en annen smak enn gurkemeien, sier Bjureke.

Her kan du lese mer om safran og lussekatter

Nøtter holder hun seg unna av allergiske grunner. Ellers er hun innom store deler mesteparten av juleplanteriket. Og ikke bare til jul.

– Det går ikke en jul uten at jeg kjøper dadler og fiken. Det hører med. Dessuten er de alltid på halv pris etter nyttår, og da kjøper jeg det en gang til, sier Bjureke.

Les mer om julens blomster krydder hos Naturhistorisk museum