Image
Øyvind Hammer. Foto: Eivind Torgersen/UiO

– Skavgras er ikke veldig spennende å se ute i naturen, men på røntgenbildet ser den litt alien-aktig ut, sier Øyvind Hammer. Han har nå gitt ut bok med 110 røntgenbilder av norske planter. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Plantenes indre liv avslørt av røntgenbilder

Røntgen kan avsløre dårlige tenner, brukne bein og slitne knær. Men også hva plantene skjuler bak bladene og innenfor stilken.

– Jeg er helt sykelig forelsket i røntgen. Både vitenskapelig og estetisk er det helt fabelaktig, sier professor Øyvind Hammer ved Naturhistorisk museum.

Sammen med botaniker og ektefelle Marte Holten Jørgensen har han laget boken Flora Norvegica Radiographica, med 110 røntgenbilder av norske planter.

– Før jeg begynte på denne boken, var jeg ikke så opptatt av planter. Det er så mye planter, de er overalt. Men da jeg så dem i røntgenmaskinen, fikk jeg øynene opp for hvor spennende plantene i Norge egentlig er, sier Hammer til Titan.uio.no.

Rynkerose, en av 110 utvalgte planter. Oppslag fra Øyvind Hammer og Marte Holten Jørgensen: Flora Norvegica Radiographica, Spartacus 2020

Viser plantenes indre liv

Røntgenbilder har vært brukt i medisinens tjeneste siden 1890-tallet. Om det er for å lete etter hull i tennene, sjekke mulige beinbrudd eller 3D-variantene som avslører meniskproblemer i kneet.

Annen forskning har også mye å takke røntgen for. Geologer, biologer og arkeologer er storbrukere av røntgenmaskinen på Naturhistorisk museum.

– Det er for det meste stein og dyr vi tar bilder av. Og fossiler. Vi kan se fossiler inni steinen som du ikke ser fra utsiden, sier Hammer.

Røntgenbilder avslører også plantenes indre liv. Ting du ikke ser til vanlig.

– Du ser blant annet nektarier og alle detaljer inne i blomsten du ellers ikke ser fordi det ligger blader utenpå, sier Hammer.

De tredimensjonale og fargerike plantene blir til flate svart-hvite bilder der alt ligger oppå hverandre. Tettheten og tykkelsen på de ulike elementene i planten avgjør hvor sterk «skyggen» i bildet blir.

– Maskinen vår er egentlig en CT-skanner som kan lage 3D-bilder, men det har vi valgt ikke å gjøre med plantene. Vi synes det er finest med god gammeldags røntgen, sier professoren.

– Jeg kaster bort altfor mye av arbeidstiden min på å putte alt mulig rart inn i maskinen for å se hvordan det ser ut med røntgen, sier Øyvind Hammer. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Funnet i veikanten

– Det å ta røntgenbilder av planter har vært en slags undergrunnskunst i over 100 år, forteller Hammer.

Han har ikke sett en systematisk samling av røntgenbilder som den han nå har vært med på å lage selv. I boka presenteres 110 røntgenbilder – alle ledsaget av en tekst som forteller en historie om hver enkelt plante.

– Vi har med bilder av sjeldne planter som vi har fått lov å plukke i Botanisk hage. Men det er også flere planter du kan finne i veikanten. Vi har prøvd å ha et bredt utvalg av forskjellige plantegrupper, sier Hammer.

Alt er organisert som i en gammeldags flora. Tittelen er da også en henvisning til Norges første flora, Flora Norvegica, utgitt av forsker og biskop Johan Ernst Gunnerus i 1766 og 1776.

En vanlig plantesamling, i det som kalles et herbarium, består av flatklemte pressede planter. Hammer har latt planter og blomster stå, ligge eller henge i sin naturlige form når han har røntgenfotografert dem.

– Jeg hadde ikke lyst til å klemme dem flate. Da blir det ikke det samme bildet. Blader som er foldet, gir en helt spesiell effekt som forsvinner hvis du klemmer dem flate.

Det gjør jobben vanskeligere og har satt krav til fantasien og oppfinnsomheten når plantene plasseres i røntgenmaskinen.

– Planter beveger seg etter at du plukker dem, sier Hammer.

Flora Norvegica Radiographica. Omslag: Spartacus

Skavgras fra verdensrommet

Boka inneholder røntgenbilder og tekster om kjære planter som liljekonvall, hvitveis og markjordbær. Men også de mindre populære skvallerkål og løvetann.

– Mine favoritter er dem jeg har fått til rent teknisk, hvor bildet er sylskarpt, sier røntgenoperatør Hammer.

Men han lar seg også fascinere av andre aspekter ved bildene.

– Skavgras er en snelleplante som jeg synes ble veldig rar. Den er ikke veldig spennende å se ute i naturen – det er en grønn stilk med en dusk på toppen. På røntgenbildet ser den litt alien-aktig ut.

– Jeg liker også rynkerosen veldig godt fordi den ble godt komponert. Den er det ingen andre som liker fordi det er en invaderende art.

Slike hensyn kan man ikke ta når man elsker røntgen.

Referanse:

Øyvind Hammer og Marte Holten Jørgensen: Flora Norvegica Radiographica, Spartacus 2020.

Kontakt:

Øyvind Hammer, professor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Les mer på Titan.uio.no:

Kaster nytt laserlys over senmiddelaldersk kirkekunst

Dette er de fem vakreste bergartene

Vet endelig hvordan et av naturens underverk ble til