Image
""

En liten stim med makrellstørje (Thunnus thynnus) i ferd med å bli fanget utenfor Sicilia. Foto: Danilo Cedrone/United Nations Food and Agriculture Organization

Verdens sterkeste fisk gjør comeback i Norge

Den er nesten ikke blitt sett siden 1960-tallet. Nå skaper den både hodebry og jubel hos fiskere.

Artikkelen er skrevet av Juna Steinnes

Først må vi snakke litt om fisken. «Makrellstørje» er det noe usexy navnet den har fått på norsk fordi den tilhører makrellfamilien. Thunnus thynnus heter den på latin, og det er ikke så mye bedre.

Aldri hørt om sier du? Det er fordi den går under det mer vanlige navnet tunfisk, eller Atlantic Bluefin Tuna, som er den største tunfiskarten som finnes.

Noen tenker på kattemat og hermetikk, andre tenker på sushi. Jeg tenker på en 600 kilo stor torpedo som kommer mot meg i 65 km/t. Og det er ikke så rart, noe tunfisken nemlig gjør under jakt, er å takle sitt neste byttedyr med en enorm kraft for å slå den ut før den spises.

Tunfisken har et hardt panser på overkroppen som fungerer som en slags rustning, og gjør at den samtidig fungerer som et våpen når den angriper byttet sitt. En stim på 50–1000 individer jakter ved å omringe en mindre stim før de angriper samtidig og danner en eksplosjon av fisk i forskjellig størrelse. Panseret de har beskytter dem fra å skade hverandre.

""
Juna Steinnes er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Bruker mer oksygen

I motsetning til de andre fiskeartene vi har i Norge, er kroppstemperaturen til tunfisk ganske stabil på 24 grader selv om vannet rundt kan være 19 eller 9 grader. Dette er ganske uvanlig. Sild eller laks holder til sammenlikning samme temperatur som vannet rundt seg.

Høyere temperatur betyr høyere metabolisme, og høyere metabolisme betyr at den bruker mer oksygen enn andre fiskearter. Dette betyr at jo raskere den svømmer gjennom de frie vannmassene, jo mer oksygenrikt vann presser den gjennom gjellene.

Den kan jakte over større avstander og over lengre tid enn andre fisk, og dette har den kommet for å gjøre mer av i Norge.

På vei tilbake

Makrellstørja har vært borte lenge. Rekordåret for fisket på 11 500 tonn kom helt tilbake i 1952. Deretter sank bestanden så mye at den kun ble fisket som bifangst i 1980. Etter dette kom den på WHOs liste over truede arter på grunn av overfiske i mange land. Den er fremdeles på denne listen i dag, men heldigvis er antallet på vei oppover.

Grunnen til at vi får fiske den igjen i Norge, er litt komplisert, men kort sagt er makrellstørja en langtmigrerende art som ikke gyter i norske farvann. At den nå har kommet tilbake hit for å jakte, betyr at det er et bærekraftig antall av den andre steder.

Tidligere fiskemetoder har vært harpun og garn, men også dynamitt. Dynamitten ble tent på, kastet over bord og sprengt under vann. Alle fisk innenfor en viss radius fløt så opp, og man kunne enkelt plukke dem fra vannoverflaten. 

Senere ble det mye snakk om dyrevelferd og også miljøpåkjenninger som førte til at det ble ulovlig. Tunfisk blir nå fisket med snurpenot, som er en type garn som man bruker for å omringe fisken. Så festes garnet i bunnen og danner en sekk som kan heises om bord.

Gullgruve i Japan

I Japan er Makrellstørje en gullgruve for fiskere. Rekorden er på 27 millioner kroner for et enkelt individ kjøpt på Tsukiji fiskemarked av en japansk sushikokk i 2019. I Norge er ikke dette fisket så eventyrlig.

Tunfisken har skapt hodebry for oppdrettsnæringen, der det er flere tilfeller de siste årene der de har blitt funnet etter å ha krasjet inn i merdene. Her får de tidenes måltid. Men tapet av laks til makrellstørja er bare barnemat sammenlignet med all oppdrettslaksen som ser en mulig fluktrute inn i norsk natur.

Hele kvoten i ett kast

I 2021 er totalkvoten på størjefiske 315 tonn, og hver fiskebåt får lov å fange i underkant av 32 tonn hvis man fisker med not. 32 tonn høres kanskje mye ut, men hvis man regner på det finner man ut at hvis snittvekta er 250 kilo, blir dette 130 individer.

Det er stor sjanse for å ta hele kvoten – eller mer – i ett kast. Dette er et problem for flere fiskebåter fordi det er vanskelig å vite på forhånd hvor mange fisker det er i en stim. Det er vanskelig å slippe ut fisken som er over kvoten siden de ofte blir skadet når de hentes opp i fiskebåten.

Og hva gjør man hvis man plutselig har 32 tonn makrellstørje som må selges? Fisk er som kjent ferskvare, og når makrellstørja dør, må den kjøles ned raskt. Fisken har kortere holdbarhet fordi den har en høyere kroppstemperatur fra før.

Det kan også være vanskelig å vite om Svendsen tok hele kvoten i går, og om Larsen tok kvoten i dag. Fiskerne kan risikere å sitte igjen med mange tonn fisk de ikke får solgt og blir tvunget til å selge fisk til gi-bort-pris. I Norge har vi ikke utviklet et like effektivt system som Japan. Den korte holdbarheten og det lille markedet gjør at vi ikke kan drømme om japanske tilstander med det første.

Strenge krav til fisket

Amerikanske tilstander kan det derimot bli. I 2020 åpnet Nærings- og fiskeridirektoratet sammen med Havforskningsinstituttet, for rekreasjonsfiske og merk- og slippfiske der sportsfiskere kan fiske makrellstørje med stang. En del seere av TV-serien «Enormous catch» har nok jublet over dette.

Av 24 båter kunne hver båt i 2020 få lov til å dra opp én makrellstørje til eget bruk. Størjefiske kan være farlig, og man må derfor følge noen retningslinjer. Dere skal være minst tre stykker, ha riktig størrelse på båten og ha en representant fra Havforskningsinstituttet om bord. Dere må regne med å kjempe i hvert fall i tre kvarter og ha mellom 500 og 1000 meter line.

Agnet skal se ut som en klase med blekksprut. Det er bare å glemme å prøve å få den opp i båten. Da må du mest sannsynlig ha en kran, og du kan risikere at båten velter. Det anbefales å dra den etter båten frem til land.

Har du klart å få et spesielt stort individ, kan du spise tunfisk hver dag til alle måltider og ikke gå tom før det har gått et helt år.