Image
""

Hva hvis det bare er operataket igjen å gå tørrskodd på fordi vannet plasker godt oppover veggene i resten av områet? Foto: Ghirlandajo/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

På svømmetur i Barcode

Havet kryper sakte, men sikkert oppover. Det lurer seg inn over land, så langsomt at vi ikke merker noe. Om hundre år vil likevel store deler av Oslo sentrum stå under vann. Eller?

Artikkelen er skrevet av Kari Hageland

Oslo i år 2100: Gatene rundt Barcode i Bjørvika er oversvømt. Menn i stilige dresser, med små kofferter og litt for kule solbriller, kjører vannscooter mellom forlatte høyhus. I kontorbyggene nærmest operaen er første etasje halvveis fylt opp med vann. Et lysstoffrør blinker i et vindu i en av de høye bygningene. Operaen har stengt for lenge siden. Som et isfjell kan du nå kun se toppen av den hvite marmorbygningen. Det nye operahuset skal bygges oppe på Marienlyst. Grunnen er at klimaforskerne sier at havnivået vil fortsette å stige.

Deilig badevann tar stor plass

Kari Hageland er masterstudent på Institutt for geofag. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Du har sikkert tatt deg et bad i havet eller i en innsjø litt tidlig på sommeren, kanskje midt i juni. Det har jeg gjort, i Oslofjorden. Jeg har stukket en tå ned i vannet inne på grunna og oppdaget at det faktisk ikke var så kaldt som jeg trodde. Glad og fornøyd har jeg lagt på svøm i en deilig blåglitrende fjord. For vannet var deilig, helt til jeg stoppet opp og ble stående å tråkke vann. Nede ved føttene mine er det mye kaldere enn ved overflaten!

«Ja, og så?» tenker du kanskje. «Det er jo bare fordi sola har varmet opp det øverste vannet». Men dette er faktisk en sannhet med modifikasjoner. Temperaturforskjellen skyldes også noe som kalles termisk utvidelse. Varmt vann tar større plass enn det som er kaldere. Det varme vannet har lavere tetthet og legger seg derfor på toppen, på akkurat samme måte som når en varmluftsballong flyr til værs. Om hele havet varmes opp, vil det derfor ta mer plass, og havnivået vil stige. Dette er en viktig årsak til at havene flere steder sniker seg oppover. En annen årsak er nedsmeltingen av de gigantiske iskappene på Grønland og i Antarktis. Hva vil skje om disse smelter helt bort?  

Hjelp, Oslo forsvinner!

Om all isen på Grønland og i Antarktis smelter bort, vil havet kunne stige med så mye som 70 meter! Hvis dette skjer, er det ikke bare Barcode som ryker, men hele Oslo sentrum. Dette tror heldigvis ikke forskerne kommer til å skje. Hvis vi er litt optimistiske, og greier å holde oss til en global oppvarming på 2grader, vil nok havnivåstigningen i gjennomsnitt være på mindre enn én meter i 2100. Om vi ikke greier dette, kan havnivået stige betydelig mer. Da kan det bli mulig å ta seg en svømmetur mellom høyblokkene i Barcode. Eller kan det egentlig det?

Vår gamle, gigantiske og kalde redningsmann

Opp gjennom tiden har klimaet forandret seg. MYE. Da dinosaurene vandret rundt på landjorden, var klimaet betydelig varmere enn i dag, men for bare 12 000 år siden var det derimot mye kaldere enn nå. Da gikk en istid mot slutten, og Skandinavia var dekket av en tre kilometer tykk innlandsis. Det er denne innlandsisen som er vårt største håp for å redde Barcode!

Etter at isen smeltet bort og vekten av den gigantiske isbreen forsvant for omkring 10 000 år siden, begynte en kraftig landheving. Dette kan sammenliknes med tempur-madrassen min. Ifølge reklamen skal den forme seg etter kroppen mens man sover. Og det gjør den også. En morgen jeg ikke var spesielt lysten på å starte dagen, ble jeg stående å se på madrassen etter å ha reist meg. Formen etter meg i madrassen ble sakte, men sikkert hevet opp, og madrassen glattet seg ut. På samme måte stiger landmassene opp når noe tungt forsvinner fra overflaten.

Havet og landet stiger altså om kapp, og det virker som det blir nødvendig å se på målfoto for å kåre en vinner. Havnivået i Oslo-området vil om hundre år trolig være et sted mellom en halv meter høyere og ti centimeter lavere enn i dag. Det er faktisk en mulighet for at havnivået i Oslofjorden vil synke på tross av en global havnivåstigning.  La oss derfor rette en stor takk til innlandsisen fra siste istid!

Og vinneren av lykketreff-lotteriet er…

Det ser heldigvis ut til at Barcode vil klare seg, puh! Dette betyr derimot ikke at havnivåstigningen vil være liten også andre steder. I enkelte områder kan en havnivåstigning på flere meter bli en realitet. Det ser igjen ut til at vi, som så mange ganger tidligere, har vunnet i lykketreff-lotteriet.

Kilder:

A 20th century acceleration in global sea‐level rise. Advancing earth and space centre.

Hvor mye landheving gjenstår?

Store norske leksikons artikkel om siste istid

<2oC klimaendringer

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning