Image
Kreftpasient i rullestol blir trillet av sykepleier.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke glukose, ingen kreft?

Forskere over hele verden jobber sammen for å utvikle nye medisiner til behandling mot kreft. Den enkleste måten å drepe kreftceller på, er også effektiv. Hvorfor ikke bruke denne?

Artikkelen er skrevet av Kristine Dahlen Holter

Som barn har du kanskje vært i et lekerom fylt med plastballer. Kreftceller kan sammenlignes med disse plastballene, nemlig ved at de legger seg oppå hverandre til hele rommet et fylt.

De normale cellene kroppen din er bygd opp av, dekker gulvet med ett lag, og ikke én eneste ball ligger oppå en annen. Celler mottar signaler som forteller når det er på tide å dele seg og når det er på tide å stoppe. Dette hindrer plastballene i å fylle opp hele lekerommet. Problemet er at kreftcellene ikke kunne brydd seg mindre om disse signalene.

Kristine Dahlen Holter er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Druesukker som drivstoff

Hver gang en celle skal dele seg og bli til to nye, trengs det energi. Og kreftceller trenger masse av det. En mann med navn Otto Warburg oppdaget på 1950-tallet at kreftceller skaffet seg energi på en annen måte enn normale celler. Han la merke til at kreftceller produserer mesteparten av energien sin i en prosess som heter glykolysen.

Denne prosessen bryter ned drivstoffet glukose, også kjent som druesukker, når det kommer inn i kroppen via mat som frukt og grønnsaker. Normale celler fortsetter med andre prosesser etter glykolysen som produserer mye mer energi enn hva glykolysen klarer.

Glukose brukes av glykolysen til å produsere mer enn bare energi. Glykolysen er i tillegg viktig for å starte andre prosesser som produserer byggeklossene som trengs før, under og etter deling. Du plukker opp en av plastballene og deler den i to. Ballen er tom, den er bare fylt med luft. Hvis det samme gjøres med en celle, vil den være fylt med masse forskjellig.

Begge halvdelene trenger det samme innholdet, og derfor må alt inne i cellen kopieres. Og nettopp derfor trenger man byggeklosser. Nå går det an å spørre seg hvorfor kreftceller bare bruker glykolysen til å lage både energi og byggeklosser.

Konsekvensen av oksygenmangel

For fullstendig nedbrytning av glukose, trengs det oksygen. Og for å få oksygen, trenger cellen luft. Tilbake i lekerommet ligger du på gulvet med flere hundre plastballer over deg. Nå kan det kjennes litt tyngre å puste.

Så forsvinner nesten alle ballene, det er kun igjen et tynt lag. Det vil nå kjennes litt enklere å puste. Akkurat det samme føler cellene dine. Kreftceller får ikke nok oksygen fordi de ligger tett på hverandre med selskap på alle kanter. Glykolysen trenger ikke oksygen, men det gjør prosessene som kommer etter.

Resultatet er at kun glykolysen kan kjøres, noe som gjør at det ikke produseres mye energi. Hvordan løser kreftcellene dette problemet?

Hva skjer hvis tanken blir tom?

En celle som skal dele seg, trenger energi. Kreftceller bryter ned store menger glukose for å gjøre opp for den dårlige produksjonen av energi. Dette er en mye større mengde glukose enn hva en normal celle bruker.

Dårlig tilgang på drivstoff burde i teorien bety at kreftcellene ikke klarer å dele seg. For at kreften skal kunne vokse, må cellene dele seg. Hvorfor er ikke løsningen så enkel som å unngå mat med glukose?

Hjernen er stjernen

Det er nemlig et viktig organ i kroppen som er helt avhengig av kontinuerlig tilgang på glukose for å kunne fungere. Hjernen. Uten glukose sulter ikke bare kreftceller, men også kroppens kanskje viktigste organ.

Når det først blir glukose tilgjengelig, vet kreftcellene å forsyne seg. De bryr seg fint lite om at det er hjernen som har førsteprioritet.

Uten drivstoffet glukose slutter ikke bare kreftcellene å fungere. Hjernen slutter å fungere. Alle cellene slutter å fungere. Den enkle løsningen for å drepe kreftceller er visst ikke så enkel allikevel.