Image
""

Dinosaurer, vulkaner og flørtende sjøhester

To nye barnebøker åpner opp naturens vidunderlige verden: Norgeshistorie med vulkaner og dinosaurer – og en rekordbok full av overaskende dyrefakta.

– Vi hadde lyst til å lage vår egen drømmebok fra da vi var små, sier biolog Katharina Vestre.

Hun og søsteren Linnea Vestre har derfor laget boka Dyrenes rekordbok. En slags dyrenes Guinness’ rekordbok, men med veldig mange rekorder som ikke passer inn i den klassiske rekordboka.

– Det er en blanding av de etablerte rekordene, for eksempel dyrene som løper fortest, og litt mer originale rekorder. Vi har for eksempel kåret skumleste promp, beste rumpelukt og mest kompliserte flørting, sier Katharina Vestre til Titan.uio.no.

Katharina Vestre. Foto: Hildur Augustsdottir/Aschehoug

Vestre tar for tiden doktorgraden ved Institutt for biovitenskap. Hun har vært nøye med faktasjekken selv om det er en barnebok og ikke en vitenskapelig publikasjon.

– Vi har undersøkt grundig. Vi vil jo ikke fornærme noen dyr og gi en rekord til noen som ikke fortjener det.

Det betydde at de måtte droppe å kåre beste luktesans. Selv om det var en naturlig fortsettelse etter å ha funnet frem til beste smakssans.

– Det er fordi luktesansen ikke er godt nok forstått til at det er mulig å si hvem som er best.

Verdens største do. Illustrasjon: Linnea Vestre

Flørtende sjøhester

En av hennes personlige favoritter er sjøhestene, som har fått prisen for beste flørting.

– Vi har valgt sjøhester til beste flørting. Det var veldig koselig å lese om hvordan sjøhester flørter. Det involverer blant annet at de holder hverandre i halen og danser for hverandre før soloppgang, forteller Vestre.

Hun håper boka kan gi barna respekt for og kjærlighet til naturen.

– Mange av dyrene vi har skrevet om, er utrydningstruet og får ødelagt habitatene sine. Man kan nesten ikke grave seg inn i slike temaer uten å kjenne litt på det alvoret som ligger der.

Og kanskje kan man få et litt annet syn på noen arter vi har lett for å irritere oss over eller mislike.

– Hvis man vet noe morsomt om en flue, er det ikke sikkert man tenker «æsj» når man ser en. Man kan også tenke «wow, den der smaker med føttene sine. Det kan kanskje gi en grunnbevissthet om at det finnes mye fint i naturen som vi må ta vare på, sier Vestre.

Norges kjempelange historie

Reidar Müller er geolog og har skrevet boka Supervulkaner og digre dinosaurer med undertittelen Den kjempestore boka om Norges kjempelange historie. Dette er norgeshistorie, men i et veldig langsiktig perspektiv.

– Hele Norge, både landskap og dyr, har en lang historie, og det synes jeg er veldig fascinerende, sier Müller.

Reidar Müller. Foto: Harald Medbøe/Aschehoug

– For 450 millioner år siden lå Norge sør for ekvator, og vi finner spor etter dyrelivet fra den tiden da Norge var i «Syden».

Derfor finner forskerne korallrev i Oslo-området. På Brumunddal finner de ørkensandsteiner fra tiden da Norge lå på samme breddegrad som Sahara gjør i dag. Og spor av tropiske skoger på Svalbard.

Fortsatt siger Norge mot nord, nærmere bestemt 2,5 centimeter mot nordøst hvert år.

– Om 35 millioner år vil Oslo ligge på omtrent samme breddegrad som Trondheim gjør i dag, sier Müller.

Norge i frontkollisjon for 400 millioner år siden. Illustrasjoner: Sigbjørn Lilleeng

Vulkaner og dinosaurer

– For 300 millioner år siden var det vulkaner i Oslo-området, og det preger landskapet vi ser i dag. Kollene og åsene rundt Oslo er de dype restene etter disse vulkanene.

Dinosaurfunnene på Svalbard er godt kjent, men ellers er ikke Norge noe skattkammer for skjelettjegere. Det er mest fordi de ikke er bevart like godt her som andre steder.

– Det har vært dinosaurer i Norge. Det er funnet en dinosaurknokkel 2256 meter under havbunnen på Snorrefeltet i Nordsjøen. Det er verdens dypeste dinosaurfunn, forteller Müller.

Han kaller boka en familiebok og tror både voksne og barn kan lære mye fra den.

– Det viktigste jeg tror de kan få med seg, er at jorda er dynamisk – den endrer seg hele tiden. Hvis vi var her i Oslo for 20.000 år siden, ville det vært to kilometer med is over hodene våre. Den isen har vært med på å forme det landet vi bor i. Den har gravd ut fjorder og daler og formet fjellene våre.

– Slik kunnskap om naturen er like viktig å lære som det er å lære om Ibsen, Munch og Grieg, eller for den saks skyld om slaget på Stiklestad eller 1814. Det er viktig å forstå landskapet. Det er viktig å forstå den enormt lange historien til landet vårt, sier Müller.

Kontakt:

Katharina Vestre, stipendiat ved Institutt for biovitenskap

Reidar Müller, førsteamanuensis ved Institutt for geofag

Les mer på Titan.uio.no

Guide til Oslos geologiske skatter

Teknologilek kan engasjere barn i alvorlige temaer

– Nei til klimagasser er ja til framtida