Lydstyrkekrigen - en musikkbransje som ikke vet sitt eget beste?

jackson-blackwhite.png
Nivå for Michael Jackson Black or White i 1991 og 2007 utgaver

Dagbladet hadde for noen få dager siden en god artikkel om hvordan lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. Skrekkeksemplet var Metallicas "Death Magnetic" som bare har 3-4 dB variasjon i nivå. Lyd og Bilde hadde en lignende reportasje for et halvår siden der det var Bruce Springsteens "Magic" som var skrekkeksemplet. Men vent litt, vet ikke musikkbransjen sitt eget beste siden de gir ut slike ting?

Utviklingen mot mindre dynamikk har aksellert det siste tiåret og gjør at lydbildet blir flatt og massivt som en vegg av lyd. Bildet viser hvordan Michael Jacksons Black or White hadde mer variasjon i nivå i 1991-utgaven øverst enn den nederste remiksede fra 2007, men lavere lydstyrke.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det hadde vært fint med litt mer dynamikk i musikken, men det er ikke like viktig for alle sjangere. Klassisk musikk har jo stort sett vært forskånet for "The loudness war". Dessuten er det kjent at musikkbransjen ofte gir ut vinylutgivelser med mer dynamikk enn CD/digital-utgaven, noe jeg selv har påpekt flere ganger.

Jeg har også jobbet med en god programmer som nesten har fått ferdig en app for iPhone som beregner dynamikk, lydnivå og spissverdi for en låt ut fra den nye EBU R128 standarden. Det er den samme standarden som Dagblad-artikkelen håper skal bidra til å avlyse lydsstyrkekrigen. Beklageligvis så har iPhone foreløpig for liten regnekraft til å gjøre dette på rimelig tid så prosjektet er lagt litt på is, men kanskje noen kloke hoder blant leserne kan gjøre optimalisering av koden og få det til. Målet med den er at mange flere skal få et forhold til dynamikken og hvor liten eller stor den er på sin favorittmusikk.

Men jeg kan ikke fri meg fra å trekke noen slutninger når jeg leser om hvor galt det er. Beskrivelsen er som regel at musikkbransjen "ødelegger" musikken med kompresjon av dynamikken (Dagbladet gjør et viktig poeng av at det er noe helt annet enn koding med mp3/aac eller komprimering som de kaller det). De som skriver slike artikler finner gjerne noen som forstår seg på lyd som sier at dette er galt. Dette understrekes av kommentarene til artikkelen som for det meste roper etter mer dynamikk. Greit nok.

Men ligger det ikke også mellom linjene her at musikkelskerne nærmest er utsatt for et komplott fra musikkbransjen? De "ødelegger" bevisst musikken og de har ikke greie på god lyd. Hvis de bare hadde hørt på "oss" så skulle musikken ha blitt så mye bedre.

Det må være noe jeg ikke forstår med vekselvirkningen mellom marked og markedsaktør her. Hvis dette virkelig hadde vært så viktig ville ikke musikkbransjen for lenge siden ha oppfattet problemet og gjort noe med det? Eller er de så dumme at de skyter seg selv i foten - det er vel egentlig dét som står mellom linjene i disse artiklene. Eller er de fleste lytterne så fornøyd at de få som skriker høyt kan neglisjeres?

Denne artikkelen er også publisert på kollokvium.no.
Bilde modifisert fra
Wikipedia Commons, Song Yanbo