Storelvmo, Fuglestvedt og Bakken.

UiO-professor Trude Storelvmo, forskningsdirektør ved CICERO, Jan Fuglestvedt, og UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken. Foto: UiO

– Klimatoppmøtet må gi taktskifte

I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekretær til å erklære kode rød for menneskeheten.

Av Bente Bakken, Gina Aakre
Publisert 5. nov. 2021

Nå er klimatoppmøtet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015, godt i gang.

– Vi har få år på oss dersom verden skal unngå store klimaendringer. Nasjonale planer er så langt for lite ambisiøse, og man ligger på etterskudd i gjennomføringen av dem. I Glasgow må innsatsen skjerpes, sier Vebjørn Bakken, direktør i UiO: Energi.

– Alt skjer raskere og med større konsekvenser

I august lanserte FNs klimapanel første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene, på tampen av en sommer som hadde vært full av ekstremværhendelser rundt omkring i verden. Rapporten viser at klimaendringer allerede har ført til omfattende endringer i atmosfæren, havet og økosystemene. Den viser også at disse endringene først og fremst skyldes menneskelig aktivitet.

UiO-professor Trude Storelvmo og Jan Fuglestvedt fra CICERO bidro på rapporten, og i en podkastepisode av Universitetsplassen har Bakken invitert med seg de to forskerne. Her snakker de om det arbeidet de gjorde, og hva de håper kommer ut av klimaforhandlingene i Glasgow.

Hør hele episoden her:

– Klimaendringene vi ser nå, er uten sidestykke på tusenvis av år. Alt skjer raskere og med større konsekvenser. Uten umiddelbare utslippsreduksjoner i stor skala, vil vi ikke klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader, oppsummerer Jan Fuglestvedt, forskningsdirektør ved CICERO og nestleder i arbeidsgruppen som står bak rapporten.

– Menneskers påvirkning på klimaet øker hyppigheten av og intensiteten i ekstremvær, så som hetebølger, kraftig nedbør og tørke. Vi ser også at klimaendringene påvirker alle regioner på kloden. Disse endringene vi observerer, vil øke med videre oppvarming, forklarer han.

Extinction Rebellion protesterer i forkant av klimatoppmøtet COP26 som avholdes i Glasgow 31. oktober til 12. november 2021. Foto: JOCR/ Backgrid UK.

Ny og viktig kunnskap om klimafølsomhet

Trude Storelvmo er professor i meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med klimarapporten koordinerte hun kapittelet om klimafølsomhet, som er et mål på hvor mye den gjennomsnittlige bakketemperaturen øker dersom mengden CO2 i atmosfæren blir doblet. Dermed kan det også si noe om hvor mye og hvor raskt vi må redusere utslippene for å nå for eksempel målene i Paris-avtalen.

– Klimafølsomhet er et ekstremt viktig mål. Men det har vært forbundet med mye usikkerhet og nærmest blitt sett på som den hellige gral innen klimaforskningen. Det vi har fått til nå, i arbeidet med den seneste rapporten, er å redusere denne usikkerheten, forklarer hun.

– Vi har i større grad enn før kombinert flere ulike tilnærminger i vurderingen av klimafølsomhet. Tidligere baserte man seg stort sett på globale klimamodeller, men nå har vi kombinert disse med observasjoner av temperaturen både flere millioner av år tilbake i tid og de siste 150 årene. Og så har vi kombinert dette med en større grad av forståelse for tilbakekoblingsmekanismene i klimasystemet, forklarer Storelvmo og fortsetter:

–  Tilbakekoblingsmekanismer er det som til syvende og sist avgjør hvor følsomt klimaet vårt er overfor drivhusgasser. For eksempel: Etter hvert som det blir varmere, smelter havisen. Da blir det avdekket mørkt hav som absorberer mer av sollyset, og vi får en forsterkende effekt.

Fuglestvedt trekker frem rapportens bruk av karbonbudsjetter som et nyttig verktøy for beslutningstakere:

 – Det er et begrep som er nyttig for å tydeliggjøre og kommunisere effekten av utslipp. Vi har en viss mengde karbon som vi kan slippe ut over tid, vi vet hva vi allerede har sluppet ut – og dermed også hva vi kan slippe ut fremover for å holde oss på rett side av utviklingen.

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.