Fastelavnsris finansierer svangerskapsforskning

Fastelavn er en stor tid for norske sanitetskvinner, for da tar de oppstilling på kjøpesentre, i handlegater og i nabolag over hele landet for å selge fastelavnsris. Inntektene brukes blant annet til å finansiere forskning på lite kjente kvinnesykdommer.

Anne Sofie Troye Sanitetskvinnene

Lavt stoffskifte (hypotyreose) er en av de vanligste kroniske sykdommene hos gravide kvinner, og beregninger tyder på at ca. 4000 av de ca. 60 000 kvinnene som blir gravide i Norge hvert år har sykdommen. Hos disse kvinnene produserer skjoldbruskkjertelen for lite av hormonet tyroksin, og det medfører at kroppen går på «lavgir».

 Tyroksin er avgjørende for normal utvikling av fosterets hjerne. Kan så tilførsel av tyroksin til gravide med hypotyreose virke positivt inn på utvikling av fosterets hjerne?

– Det er det vi tror! Behandling med tyroksin-tabletter normaliserer mors stoffskifte, og da er det nærliggende å tro at det går bedre også med barnet. Men dette krever kanskje at kvinnen følges jevnlig opp og at dosen tilpasses endringer under svangerskapet. Dette ønsker vi å finne mer ut av gjennom et forskningsprosjekt, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt, UiO.

Nå har professor Nordeng fått anledning til å gjennomføre nettopp det prosjektet, fordi Norske Kvinners Sanitetsforening har bestemt seg for å bevilge 675 000 kroner per år i tre år for å dekke driftsmidler og lønn til en stipendiat. Professor Nordeng kan nesten ikke få sagt tydelig nok hvor glad hun er for den bevilgningen.

Rørt over tillitserklæringen

– Norske Kvinners Sanitetsforening er en grasrotorganisasjon med 41 000 medlemmer, som forresten fyller 120 år i år. Vi er dypt rørt av den tillitserklæringen dette innebærer! Sanitetskvinner over det ganske land må selge ca. 40 000 fastelavnsris for å finansiere dette doktorgradsløpet, så dette forplikter! Dette er virkelig en flott organisasjon og et flott initiativ, sier Nordeng.

Bevilgningen gir forskerne ved Farmasøytisk institutt muligheten til å undersøke konsekvensene av medisinering ved lavt stoffskifte under svangerskapet.

–Vi mangler fortsatt god kunnskap om hvilke konsekvenser medisinering av hypotyreose har for svangerskapet og for barnets langtidsutvikling, påpeker Nordeng.

Skal analysere data

Professor Nordeng vil bruke data fra Reseptregisteret, Norsk Pasientregister og den norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBa), som allerede inneholder data om mer enn 100 000 gravide kvinner og barna deres opp til førskolealder. Anslagsvis 4-5000 av disse kvinnene hadde lavt stoffskifte.

Inne i databasene ligger det allerede informasjon om barnas psykomotoriske utvikling, språkutvikling, temperament, og adferd ved 5, 7 og 8 års alder. Forskningsprosjektet går derfor i stor grad ut på å benytte allerede innsamlede norske data og analysere dem.

Takket for bevilgningen

Professor Hedvig Nordeng takket varmt for støtten fra Norske Kvinners Sanitetsforening, da hun holdt tale ved organisasjonens årsmøte i Gamle Logen

Da 500 medlemmer av Norske Kvinners Sanitetsforening var samlet til feiring av Fredrikkeprisen i Gamle Logen i Oslo lørdag 27. februar, fikk Hedvig Nordeng anledning til å takke dem for bevilgningen.

– Kunnskapen vi får gjennom dette prosjektet vil kunne brukes til å gi råd til kvinnene som rammes av hypotyreose. Resultatene bør også kunne brukes til å vurdere nytten av å innføre tidlig screening av hypotyreose i svangerskapet. Min visjon er at kvinner ikke skal beskyttes mot forskning, men beskyttes med forskning! sa Nordeng.

Professor Nordeng fikk også anledning til å takke Sanitetskvinnene for støtten hun fikk mens hun selv var postdoktor. I dag er Nordeng spesialist på sikkerheten av legemidler i svangerskapet. Hun leder også forskningsprosjektet og endringsmiljøet PharmaTox, som har som mål å bli et ledende miljø innen forskning på nevrotoksisitet av legemidler.

– Jeg hadde helt sikkert ikke vært der jeg er i dag uten den støtten jeg fikk fra Extrastiftelsen via Sanitetskvinnene. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått lov til å stå foran dere og takke i dag! sa Nordeng.

Fastelavnsris siden 1946

Hvert år kjøper nordmenn fastelavnsris for åtte millioner kroner. Sanitetskvinnene har solgt risene siden 1946, for å få inntekter til lokalt samfunnsnyttig arbeid og forskning på typiske kvinnesykdommer.

Fastelavn er betegnelsen på de siste tre dagene før fastetiden, og fastelavnssøndagen faller alltid på søndagen som kommer sju uker før 1. påskedag. I 2016 var dette søndag 7. februar.

Kontakt:

Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, UiO