-
Vanskeleg å føreseia fiskebestandar etter kollaps
Sjølv om ein fiskebestand kjem seg att etter ein kollaps, kan ikkje kunnskapen frå før kollapsen brukast på den nye bestanden.
-
Kongelig glans over satsing på kvanteteknologi
UiO inngår forskningssamarbeid med Niels Bohr Instituttet i København. Det ble markert med besøk av det danske kongeparet og vårt eget kronprinspar.
-
Forskerne har fulgt reinsdyrene på Svalbard i 30 år
Reinsdyrene på Svalbard klarer seg bra – til tross for at klimaendringene skjer fire ganger raskere her enn i resten av verden.
-
Ny vår for gamle herbarieplanter
I flere århundrer har botanikere presset og tørket planter til herbarier. Nå åpner ny teknologi for spennende forskning på de eldgamle planteeksemplarene.
-
Kunstig intelligens bruker enormt med energi. Materialforsker kan løse floken.
– I dag bruker kunstig intelligens så mye energi at vi ikke kan ta det i bruk, mener førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby.
-
Studentar på informatikk testar ny undervising. Spelar seg gjennom pensum.
– Motiverte studentar klarar det dei prøver på. Gamification har auka læringa, meiner fyrsteamanuensis.
-
Kvanteteknologi: Norske sensorer er en del av den globale brikkekrigen
Norge har allerede en internasjonalt ledende sensorindustri. Nå kommer kvantesensorene.
-
Mobilen er en miljøversting – det beste er å bruke den lengst mulig
Barnearbeid, dårlige arbeidsforhold, manglende minstelønn, og miljøfiendtlig gruvedrift. Dette skal til for å lage mobiltelefonen vi stirrer på i timevis hver dag.
-
Hvorfor smaker stekt mat bedre enn kokt? Og slik blir den enda bedre.
Grillmat er ikke bare kultur. Kjemien avslører hvorfor det er så godt, og hva som gjør at vi ikke får til det samme med koking.
Temasaker: Bærekraft
Søk blant våre 4000 artikler
Les våre saker om kvinnehelse
Lilja Øvrelid
Professor ved Institutt for informatikk
Gikk du glipp av disse sakene?
-
Spermiene til utro fugler endrer seg raskere enn hos trofaste fugler
Ornitologer undersøker nå om utroskap kan drive evolusjonen raskere fremover. Forklaringen er den store konkurransen mellom spermiene til utro fugler. For å vinne kappløpet, må de stadig tilpasse seg.
-
Mer treffsikker pollentelling kan være godt nytt for allergikere
Maskinlæring og DNA-gjenkjenning kan brukes til pollenvarsling for allergikere, og til å overvåke invaderende arter.
-
Ugress: Fra bøndenes hovedfiende til kunstplansjer og restaurantbord
Ugress har foretatt en klassereise. Hvilke er de vakreste, og hvilke smaker best?
-
Disse vårtegnene er biologenes favoritter
Det er vår, og biologhjertene slår enda litt hardere enn vanlig. Her deler seks biologer sine kjæreste vårtegn.
-
– Kvanteteknologi vil endre samfunnet vårt. Vi må ta en lederrolle.
– Vi trenger en kraftig satsing på kvanteteknologi dersom Norge skal henge med, sa dekan Solveig Kristensen da Aps stortingsgruppe besøkte MN-fakultetet.
-
Polare skyer skaper krøll i klimamodellene
Forskere er nødt til å forstå hvordan mikroskopiske vanndråper og iskrystaller dannes i skyer for å kunne forutsi hvordan klimaet blir i fremtiden.
-
Romoppdraget LISA kan endre det vi vet om stjerner og sorte hull
Ser universet helt annerledes ut enn det vi har trodd til nå? Det skal norske romforskere være med og finne ut.
-
– De første vårblomstene er rene gledesspredere
Botaniker Charlotte Bjorå er så glad i vårblomster at hun forlenger sesongen ved å ha dem i potter.
Se alle episodene om realfag og teknologi
Hør universitetets egen podkast om forskning! Du finner episodene på spotify og iTunes.